Airport. Double-decker. Italian pizza. Mango juice ❤

There had been about 8 hours since I’d had a decent meal. When I then get a perfectly delicious Italian Hawaiian pizza placed in front of me, the consummation of it is unavoidable. Of course, at a restaurant it’s only logical that the goal is to consume the food. However, when you’re little of size, and the pizza is rather big, the act of taking it all down isn’t necessarily the smartest. Ever heard the expression that your stomach is full, much in advance of the eyes? In this case that involved the taste buds. As a result, while after I stated halfway through it that I could only push down another piece, I ended up leaving only half apiece behind. Stupidity, perhaps. But when you’ve traveled all afternoon, and is finally able to sit down with good food, in wonderful atmosphere, in a country you’ve never been too; you deserve that pizza.

Edinburgh. In advance of this trip I honestly didn’t take too much time doing research, much because I was still living on a high from last weekend’s little, but extraordinary, adventure in London. I quite frankly, wasn’t properly excited about it. But now I’m here, and I love it already. The atmosphere is so nice, all those small shops along the road with neon signs whispering me their names, some small and unfamiliar, while others big and well known. Occasionally these really beautiful buildings peak out from the darkness, they are like souls from another era that watches over you, and all you can do in return is to watch in awe. From the second floor of the bus we’re riding I’m staring into the night, bewitched by all these new sights; I had totally forgotten how it was to arrive at a new unfamiliar place. It’s overwhelming, but in a calm way.

Siste uka

Nå er den her, min siste uke i USA. Det føles rart, og det er veldig masse følelser ute å går. Jeg gleder meg så sinnsykt til å komme hjem, men jeg er også litt nervøs. Det skal bli en lettelse å dra, men det er også ganske trist. Men en ting er sikkert, det skal bli så godt å slippe den ekstreme varmen her. Vi så nettopp værmeldinga her og det er meldt 34℃, det er ganske varmt det! Og jeg gleder meg ikke alt for mye til å tilbringe tid i Houston, Texas, for der er det nærmere 40℃!

I dag har jeg pakket ned rommet mitt, pakket alt bortsett fra en ukes klær og det jeg skal ha som carry-on. Jeg trodde først at jeg kom til å få plass til alt, men når jeg pakka ned alle gavene jeg har kjøpt til dere der hjemme så jeg fort at det ikke kom til å gå. Så da pakka jeg nok en eske til å sende hjem, det blir den fjerde esken jeg sender. Etter å ha måtte sende så masse esker hjem har jeg tenkt på at jeg i grunn har alt for mye ting. Så i fremtiden skal jeg prøve så godt jeg kan å kjøpe mindre ting, for man trenger vel ikke alt sammen gjør man vel? Problemet mitt er at når jeg først har skaffet meg tingene så klarer jeg ikke å kvitte meg med det heller, så jeg kunne liksom ikke bare kaste ting. Så løsningen er vel da å kutte ned på anskaffelse av alt mulig rart. Men det er jo lettere sagt enn gjort.

Som noen av dere vet var jeg i New York den helga her. Nå var det jo ikke New York City da, det var Cooperstown, en liten landsby fire timer unna ”The Apple”. Det gøyale med å være der var at det ligna skikkelig på Norge! Det var grantrær, bjørk, daler og vann. Sammenlignet med Kansas City som er helt flatt, har annerledes trær og ikke noe vann noe sted (bortsett fra i fontenene), så var det virkelig som å komme hjem. Jeg satt der med en merkelig følelse i magen der vi kjørte gjennom landskap som så ut som hjemme.

Fredag stod vi opp tidlig, dro til flyplassen og startet reisen vår. Vi mellomlanda i Cleveland, så da har jeg vært i Ohio også. Vi landet i Syracuse og kjørte til Cooperstown med leiebil, det var en 2 timers kjøretur det. Hotellet vårt var vel mer ett motell enn ett hotell, men det var koselig og hadde skikkelig fin utsikt. Det var vei ned til vannet, som var en stor innsjø, og der nede tok Trenna og jeg bilder av både lyn sent om kvelden og soloppgang klokka 5 om morgenen.

Vi rusla rundt i Cooperstown sentrum, men det tok ikke lang tid før vi hadde gått igjennom hele greia. Sentrum består nemmelig av en gate. Men det er veldig fint der nede, og masse flotte, fine, søte hus. Vi spiste is på en koselig kafé og der fant jeg en flyer for en kunst ut stilling, men når vi gikk dit var det stengt.

På kvelden etter å ha vært på hotellet og prøvd svømmebassenget, som ikke var så veldig imponerende, dro vi tilbake til ”sentrum” for å møte Trevor. For de som ikke har fått det meg seg så er Trevor vertsbroren min, og siden han bor i Cooperstown hadde jeg aldri møtt han før. Vi møtte også kjæresten hans, hun var veldig koselig. Vi spiste på en liten restaurant, og jeg spiste vegetar burger for første gang, og det var dritgodt!!! Jeg har hatt lyst til å prøve det lenge, men jeg ante ikke at det skulle bli så godt! Og det er bra, for jeg har planer om å kutte ned veldig på kjøtt, etter og bodd i Kansas City hvor kjøtt spises så mye og så oftest som mulig har jeg mista lysten på det. Dessuten med kunnskaper om at store mengder energi kan spares ved å spise grønt så hjelper det veldig.

Lørdag gikk vi tilbake til galleriet, og det var åpent vettu! Og bildene som var på utstilling var kjempe stilige! Det var for det meste bilder fra nedlagte gamle mentalsykehus som holdt på å falle sammen. Det minna veldig om den nedlagte delen av Lier. Bildene var veldig inspirerende, så jeg kjøpte ett hefte med alle bildene og historien bak.

Etter galleriet gikk vi til ”Baseball Hall of Fame” for å møte Trevor, han jobber nemmelig der. Det er en ting dere må vite om Cooperstown; det er ikke bare denne ene bygningen som dreier seg om baseball, hele byen dreier seg om baseball! Det var baseball samme hvilken vei du snudde deg! Det var kaker formet som baseball, slippers med baseball baller på, baseball tyggegummi, alt man kan tenke på!

På baseball hall of fame fikk vi en omvisning, en av tre, men denne var en såkalt hvit hanske omvisning. Vi gikk ned i kjelleren hvor de oppebevarte alle baseball tingene som ikke er på utstilling, de har nemmelig ett museum og det er under 10% av samlingen deres som faktisk er på utstilling. Så jeg så på og holdt balltre, hansker og skjorter som var brukt av de beste i baseball historien, vi fikk høre masse historier, men jeg viste jo ikke egentlig hvem de snakka om, men det var gøy likevel.

Etter det gikk vi til den lille baseball stadiet de har og der gikk vi ut på banen for å kaste ball til hverandre. Det var ordentlig gøy, jeg har aldri kastet baseball og tatt imot med sånn hanske før, og jeg likte det kjempe godt! Det er noe jeg må ta med meg hjem igjen,  jeg kan tenke meg at Håkon hadde likt det. Så det var kjempe gøy! Helt til Randy ble truffet av ballen… Han hadde på seg solglasser, og de skjærte han på nesa under øyet. Så da dro vi rett til brannstasjonen, Trevor jobber der også (han har fire jobber eller noe). Men jobben på brannstasjonen er frivillig, han er både brannmann og ambulanse person. Så vi gikk inn i ambulansen og Trevor lappa Randy sammen. Kvelden før fikk vi en omvisning på brannstasjonen, så vi hadde vært der før.

Vi spiste lunsj og så fikk vi en omvisning til. Senere spiste vi middag på ett av steden Hayley jobber, hun har også flere jobber. Det var ett skikkelig kult sted, men det var litt mer lunsj sted enn middag. De hadde masse økologiske varer, de hadde eplechips (noe jeg ikke har hørt om før), de hadde flere vegetar alternativer og til og med glutenfrie muffins!

På søndag var det en parade i byen, og den var rett og slett stusselig. Verste paraden jeg noen gang har sett! Men vi så den jo da. Etter det så vi på baseball kampen med alle legendene. Det var moro å se gamle menn løpe, eller prøve å løpe, over banen. Han eldste, som var 92 år gammel løp så klart ikke da.

Sent søndags kveld spiste vi pizza på ett helt fantastisk pizza sted! De hadde stenovnsbakt italiensk pizza. Jeg spiste en pizza med tomat, paprika og en ting til på som jeg ikke husker.

Så bar det hjem igjen. Begge flyene var forsinka, men vi kom oss jo hjem tilslutt. Jeg tror vi var hjemme i 10 tiden om kvelden, og da var jeg god å sliten.

Nå er det 4 dager til jeg er hjemme. Helsjukt og  kjempe digg! Jeg gleder meg MASSE! Begge koffertene er pakket og veid, heldigvis holder jeg meg under vekt grensa. Men nå har jeg jo også sendt hjem 4 esker og en tube da, så det ville vært merkelig om jeg fortsatt hadde for mye greier.

I dag skal vi på drive in kino og se Grown Ups og Karate Kid. I morgen er jeg ikke helt sikker på hva vi skal, men det blir vel bra, for det er den siste dagen min her. Dæven. Tenk det da. I morgen er den siste dagen min. I dag er den neste siste…

Denne uka her har jeg fått velge hva vi skal spise, vi har hatt en slags fiskegrateng, men ikke så god som norsk fiske grateng, hehe. Vi har hatt en pasta-pesto sak som jeg liker veldig godt, og jeg lagde bølge burgere. (Bølge burger er hamburger sånn som de lages på Drammensbadet). I går hadde vi Domino’s pizza og HOLY MACARONIA IT WAS THE BEST PIZZA EVER! Pluss at vi hadde Chipotle, jeg måtte ha Chipotle før vi dro, jeg kommer til å savne Chipotle SÅ masse. Det er mexikansk mat og veeeeldig godt. Og mens vi snakker om meksikansk mat, Taco Bell er ÆSJ! Bare sånn at det er sagt.

Da vet jeg ikke om det er så veldig mye mer å si. Jeg skal kose meg med de siste dagene, og jeg ser dere til uka ;)

Omaha

Jeg skulle ha skrevet for en stund sia, men dere vet jo åssen det er. Når man har fri og ikke noe å gjøre så får man jo i hvert fall ikke tid til det man prøver å få gjort!!! Rare greier det der altså.
Men men. Forrige helg, ikke den som var nå, men den før der igjen, så var vi i Omaha i Nebraska. Vi kjørte dit, tok oss 3 timer, også bodde vi på ett fint hotell med ettt lite svømmebasseng, yaay! Det var første gang jeg svømte siden jeg har vært her! Bortsett fra første dagen min da... For den første kvelden jeg var hos Dori hoppa jeg i bassenget med klærne på, hehe. Men det var jo en stundt siden nå, så det var sååå deilig å svømme igjen! Eller, når jeg tenker på det så var jeg også på "pool party" hos Karine i august en gang, men det er jo også lenge siden. Gaws.

Første kvelden i Omaha tok vi oss en liten rusletur, det var ganske sent så det var ikke mye vi fikk sett. Vi skulle gå til noe som het "River walk", men når vi kom der var det helt mørkt og ganske skummelt. Det så ut som en scene i en film der noen blir overfalt og drept. Men vi kom oss trygt igjennom og det var lys lengre ned. Vi rusla tilbake og tilbragte en times tid i svømme bassenget før det stengte klokken 11 også gikk vi til seng.

Vi stod opp og gikk til frokost, og det var ikke i det hele tatt som en frokost på norske hotell. Det var ikke noe brødskive med ost og skinke for å si det sånn. Men det var muffins og vaffler da. Selv spiste jeg toast med Philadelphia ost (som jeg har oppdaget er veldig godt) og en yogert. Etter frokost dro i til dyrehagen. Den var stoooor! Det var gøy, masse og se, men veldig slitsomt også ble jeg solbrent. Også hadde jeg veldig dårlig samvittighet ovenfor dyra. Det knuste hjertet mitt å se den flotte tigeren degradert til ett rastløst dyr som gikk frem og tilbake i en sirkel fordi den ikke har noe annet å gjøre og den var sikkert mentalt forstyrra også. Personelig har jeg ikke lyst til å støtte sånn behandling av dyr i det hele tatt, men vertsforeldrene mine tok meg jo til Omaha for at jeg kunne se dyrehagen, og jeg fikk masse gode bilder. Dessuten ble jeg bare veldig bestemt på at jeg har lyst til å gjøre noe for å hjelpe de stakkars dyrene som blir glodd på i små bur.

Etter dyrehagen rusla vi litt rundt i byen igjent, men denne gangen på dagtid og i ett lite shoppin område. Vi gikk til en bruktbutikk, noe som var intressant. De hadde masse hippi greier, men gjett hva jeg fant!!! LUSEKOFTE! I en amerikansk bruktbutikk! Hvor morsomet er vel ikke det? Vi gikk også innom en juledekrasjons butikk, og der kan du tro det var mye rart! Men jeg fant ett norsk flagg til juletreet og en julekule som det stod "Gledelig Jul" på, hvor kult er vel ikke det!?

Vi avslutta byturen med iskrem på Maggie Moo's. KJEMPE DIGG! Jeg hadde mango sorbet og kokos iskrem. Nam nam nam nam nam. På Maggie Moo's kan man også blande masse rart inn i isen, sånn som marsmellows, nøtter, godteri eller sjokolade, men jeg tok ikke noe i det hele tatt. Hm. Nå fikk jeg lyst på is her!

Vi dro tilbake til hotellet og så dro vi for å møte en av de fire brødrene til vertsmoren min (hun har tre søstre også) sammen med han, kona hans, datteren deres og hennes kjæreste dro vi til en ganske kul restaurant. Det var en slags asiatisk resataurant hvor man selv valgte ut frossne ingredienser som kjøtt, nudler og grønnsaker plyss saus også stekte de det for deg på en stor stekeplate mens man sto å så på og venta. Det var veldig godt, annerledes og morsomt.

Tredje dagen var det bare å pakke, spise frokost og hoppe i bilen. Det var en fin helg med gode opplevelser.

På mandagen var det Memorial dag. Det er en helligdag i USA hvor man skal minnes alle som har dødd i landets navn, og det er jo en del. Helgen var også kalt Memorial Day Weekend. Vi feira Memorial Day ved å dra på en baseball kamp! USA's nasjonalsport. Jeg hadde aldri vært på en baseball kamp før, og jeg var heller skeptisk for sport er jo ikke helt min greie. Spesielt når jeg fikk vite at kampen tok 3 timer!!!  Men jeg var positivt overaska! Det var dritgøy!! Det var spennende å se på kampen, og finne ut av reglene og sånt. Dessuten var det så mye som skjedde i mellom omgangene å sånt! Det var kameraer overalt, det var maskotter og reklamer. De hadde noe som het "Kiss cam" på storskjermen så du folk i publikum, og når de fikk kamera på seg "måtte" de kysse. Det var morsomt å se. Ett eldre par som satt på raden under oss var på storskjermen, det var gøy! Jeg spiste en hotdog som ikke var så veldig god (Gilde grillpølser FTW!) men jeg drakk to glass limonade som var dritgodt!!! Også kjøpte vertsmoren min en skumfinger til meg, hehe, måtte jo få med meg det.

Nasjonalsangen synges

Maskotten skyter pølser. Ja du leste riktig. Han hadde en kanon som så ut som en hotdog og med den skjøt han pølser. Veldig, veldig amerikansk.

Nærere bilde av maskotten. Her prøvde han å få ballen fra en i publikum som tok den imot. Jeg tror han faktisk ga den til han også...

Nam nam nam nam nam!

Graduation

Onsdag 19 mai var det graduation sermoni, og det betyr... at jeg har sommerferie!!!
Her er bilder fra graduation

På vei inn, folka i svarte kapper er lærere.

Finn den laveste personen av alle!

Tar rektoren i hånda

Hattene kastes! (Jeg ble truffet av en av de på veien ned, og det gjorde vondt!)

Meg med vertsfamilien

Stolt jente :D

Stolt ja, det er jeg virkelig. Jeg er veldig stolt og fornøyd over at jeg har klart å komme meg hel igjennom dette tøffe, vanskelige, fantastiske, merkelige året. Når jeg i August dro fra alle og alt jeg noen gang hadde kjent la jeg virkelig hele livet mitt bak meg, og jeg hadde ingen anelse om hva jeg dro til. Der å da var jeg ikke det minste nervøs, men om jeg viste det jeg vet nå, så hadde jeg vært vettskremt. Men takla alle utfordringer, tok ansvar for meg selv og holdt ut i de vanskligste stunder. Jeg hadde jo alltid dere der hjemme til å støtte meg, men det er ikke stort man kan gjøre når man er så langt unna og ikke vet annet om det som skjer her enn det jeg forteller. Men takk til mamma og pappa, Anita, Irene, Mia, Tokio og Ellen for bare å nevne de jeg har snakket mest med, alle sammen har hjulpet meg veldig mye og det setter jeg stor pris på. 

Det jeg prøver å si er at jeg har hatt ett helt sinnsykt år! Og jeg har fått så mye ut av det, jeg er sterkere, mer selvsikker og jeg har en mye bedre forrstårrelse for kulturer, mennesker og livet. Jeg viste jo at jeg kom til å få mye ut av denne opplevelsen, men jeg hadde ingen anelse om hvor mye jeg kom til å få ut av det.

Jeg har en måned igjen nå, den siste måneden skal jeg bare storkose meg. Jeg har ikke noe jeg trenger å gjøre, bortsett fra å sende esker hjem, og det er kjempe deilig. Nå gjennstår det bare å få det meste ut av den siste tiden, kose seg og forbrede seg på å dra hjem. Denna måneden kommer garantert til å gå fort, og før dere vet ordet av det så er jeg hjemme igjen. Datoen dere trenger å krysse av er 30 juni kl 16:15.

Det som er helt på trynet og så typisk er at nå som det er så liten tid igjen begynner jeg virkelig å bli vandt til livet her, jeg er så vandt med å bo i USA at det nesten er litt skummelt å tenke på å dra hjem igjen. For selvom det er de samme folka og det samme stedet så kommer det helt klart til å være annerledes. Dere har forandret dere, omgivelser har forandret seg og ikke minst har jeg forandret meg mye. Det kommer til å bli veldig rart å være hjemme igjen, jeg kan nesten ikke se det for meg for å være ærlig. Men det enste som jeg virkelig ikke ser fram til er stresset med to dager reise for å komme seg hjem. Men jeg har jo klart så mye allerede, så da klarer jeg vel det!

Da er det vel ikke så veldig mye som gjenstår å sies, men jeg skal legge med noen flere bilder fra livet her med Trenna og Randy :)

Meg på "baby shower" hos familien til Trenna

Her med søsteren hennes Wanda

Randy og meg

Boller! Tusen takk til mamma for å sende kardemomme :D

På piknik med famlien til Trenna for morsdagen. Det var kjempekaldt!!!

Til slutt så skal jeg runde av med bevis på at jeg er min fars datter....

Lenge siden sist O.O

(Foerst maa jeg bare undskylde mangel paa de siste bokstavene i alfabetet vaart)

Naa er det lenge siden jeg har skrevet naa! Grunnen til det er at det har skjedd veldig mye, resultatet har vaert bra, men det har vaert veldig tungt og vanskelig. Det stoerste som har skjedd, som noen av dere sikkert vet, er at jeg har byttet familie. Det har hele tiden vaert kjipe stunder mens jeg har bodd hos Dori, vi kom rett og slett ikke saa godt overens. Vi hadde veldig ulike interesser, forskjellig smaksans og veldig ulik humor, you name it!
Saa etter masse om og men ble det bestemt at jeg skulle flytte. Det var onsdag forrige uke, saa faktisk noeyakig en uke siden, at Dianna var paa besoek for aa snakke med oss. Vi trodde hun bare var der for aa se hvordan det gikk, for vi hadde i grunn bestemt oss for at jeg skulle bli. Men naar hun og Trenna saa hvordan det var, og snakket med alle sammen, saa sa de at de helst ville at jeg skulle flytte samme kveld. Saa da ble det saann.
Trenna er naa den nye vertsmoren min, og jeg har en vertsfar som heter Randy, pluss en vertsbror som heter Trevor. Trever bor i upstate New York og er 25 aar gammel. Saann paa ettertid saa ser jeg jo helt klart at det var riktig av meg aa dra. Jeg har det mye bedre naa, jeg er mye mer avslappet og jeg for det meste en solstraale :)

I dag har jeg trent, det var herlig! De har en lopemoelle sak (vet ikke helt hvordan det skrives), pluss en saann sak for aa trene arm og beinmuskler. I tillegg saa har jeg en 20 minutters treningsvideo som jeg fikk i Special K frokost blandinga (som jeg elsker), saa da blei det en times trenings oekt i dag! Noe jeg kommer til aa fortsette med utover!!! :D

Ellers saa lovte jeg jo aa fortelle om Portland. Det er ikke sa altfor mye aa fortelle, vi var der kun i 2 hele dager pluss ankomst og hjemreise. Men vi gikk litt rundt i byen (SAA HERLIG AA VAERE I EN BY-BY!), shoppa litt, spiste frokost paa Voodoo Donut (saert), dro paa lunsj cruise, gikk i dyrehagen og spiste paa ganske saa fin sjoemat restaurang. Ellers saa var vi paa jounralist seminaret, det var noe nyttig jeg fikk med meg der, men jeg vant ikke noe. Alle synes i grunn det var helt paa trynet at jeg ikke vant, saa det var jo koselig aa hoere at mine klassekamerater liker bildene mine :)

ACDC  var helt KONGE! Kort sagt. Serioest. Det er jo tross alt ACDC. Det var litt veldig kjipern med sitteplasser, men men, vi hadde i hvert fall god utsikt! Saa da har jeg sett de en gang hvor jeg var i folkemylder og satt paa gresssletta med den beste pappsen, og en gang i stadium hvor jeg faktisk saa hva som skjedde paa scenen. Det er ikke daarlig det!

Ellers saa har jeg litt triste nyheter aa medele. Grunnen til at jeg skriver saa tungvindt. Det er nemmelig at min elskede MacBook har gaatt aa lagt seg, kroken paa doera og hadebra. Den vil nemmelig ikke starte opp. Vi skal ta den med til Apple legen og se om den kan reddes. Det haaper jeg virkelg. Jeg elsker den saa hoeyt! Dessuten er det veldig tungvindt uten. Jaja. Vi faar bare krysse fingre og taer og haape det beste!!!!

Naa skal jeg gaa aa hjelpe med middag. Vi skal ha taco i dag fordi det er 5 mai, og det er en meksikansk festdag, selv om i foelge Randy saa er det visst for det meste amerikanere som feirer, hehe.

Stor klem til alle dere venner der hjemme. Dere maa vite at jeg har det bra, at jeg er kjempe glad i dere, jeg tenker paa dere hver dag og jeg ser frem til den dagen jeg ser dere alle igjen :)

Ida

Portland, here I come!

Da reiser jeg straks til Portland! Blir henta for å bli kjørt til flyplassen om 15 minutter. Jeg er ikke hjemme igjen før lørdagen, så da blir det ikke noe kontakt før da. Men dere kan vente dere en god blogg både om AC/DC og selvfølgelig Portland ;)
Snakkes!

Ny sveis!

To ting må jeg bare si først.
For det første så er håret mitt MYE blondere enn det ser ut til, det var bare veldig gult lys på badet. Men jeg skal få tatt noen bilder ute i dagslys.
Og for det andre så ser det rett og slett mye bedre ut på ekte! Jeg ELSKER den nye frisyren min :D

BILDER!!!

Hva synes dere??? Jeg er storfornøyd. Men jeg synes ikke helt bildene fikk fram hvor fint det faktisk er. Hmph. Eneste er at jeg tror jeg trenger rettetang for å få venstresia til å ligge riktig, hm.