Tenkte jeg kunne fortelle alt, eller det meste som her skjedd hittil, so here we goooo!
Først dro vi fra Gardermoen.... Haha. Jeg hadde ikke overvekt, og det er bra. Mens jeg satt på flyet oppdaget jeg noe skrekkslagende, det gikk ikke ann å putte mobilen min på flymodus. Noe som betydde, IKKE NOE MUSIKK! På turen til London gikk det greit, jeg snakket med de to som satt ved siden av meg hele veien, men jeg kunne under ingen omstendigheter overleve 10 timer på fly uten musikk.
Når vi kom frem til Heathrow måtte vi vente i fire timer før flyet gikk videre til Houston. Jeg benytta tiden til å kjøpe meg mp3 spiller, jepp, jeg var desperat. Så mens vi satt å venta overførte jeg musikk fra Mac'en og ladet den. Karine brukte en del tid på å se i butikker, så det ble mye tom stirring ut i lufta på meg. Også kjøpte jeg en drike, det er en veldig viktig detalj. Vi gjorde også et stort poeng ut av å bruke antibac servietter for å unngå svineinfluensa. Vi flyttet oss også unna ett par som så syke ut, jeg ga den syke damen kallenavnet den oransje sylteagurken.
Flyturen til Houston var lang. Rett og slett veldig lang. Det er ikke så veldig mye mer å si, men maten var faktisk veldig god, og det var veldig god serivice. Også var det masse filmer å se. Jeg håper vi flyr med British Ariways tilbake også, jeg var veldig fornøyd. De klarte til og med å få med all bagasjen min! Ikke dårlig.
Da vi annkom USA. Det var spessielt, for ingen av oss kunne helt fatte at vi faktisk var der. Alle sansene fungerte som normalt også, så det var ikke så stor forskjell. Bortsett fra varmen, og folkene som snakka engelsk, og etterhvert ble det veldig masse mer som gjorde det soleklart at vi var i USA.
"Innsjekkinga", jeg husker ikke helt hva det heter, men der man må igjennom for å komme inn i landet. Det var litt småskummelt, for folka var så autoriere. Men jeg kom igjennom, med brunost og alt. Det tok en stund å komme seg ut av flyplassen, men omsider ble vi møtt av hygglige AFS folk og etter litt mer venting ble vi ledet ut til bussen og kjørte avgårde til hotellet.
Jeg var skikkelig posetivt overasket over hotellet, det var kjempefint! Ordentlig stilig. Og jeg må nevne en ting, når man bestiller is-te her, så får man ikke noe sånt søtt crap som ikke engang smaker te, men man får is-te som faktisk smaker te, også tilsetter man sukker selv. NAM! Vi gikk skikkelig tidlig å la oss, alle var supertrøtte. Jeg spiste nesten ingenting heller, det tok noen dager før jeg fikk matlyst.
Det var tidlig opp neste morgen, ikke engang tid til å spise frokost før vi dro til flyplassen, men vi fikk penger til å spise der. Noe som er skikkelig teit er at man må betale en viss sum for all insjekket bagasje, noe som er ganske latterlig med tanke på at man allerede har betalt billetten. Jeg spurte nettopp Dori om dette, og hun sa at det var på grunn av økonomien, en ny måte å tjene ekstra penger på.
Flyet til Kansas City tok to timer, og jeg tok noen bilder av skyene og pratet med han som satt ved siden av meg, han het Chuck og var kjempe koselig. Alle virker ganske koselige her, de fleste ihvertfall. Men de som er overkoselige er skumle. For eksempel så er det noen som sier hei og spør hvordan du har det når du går inn i en butikk, og når du går sier de for eksempel, "Have a nice day". Det er jo hyggelig, men veldig uvant.
Fremme i Kansas City ble vi møtt av de lokale AFS folka, de var ekstremt koselige! Og på en god måte. Vi ble kjørt til AFS velkomstleiren hvor vi hadde ett par orienteringsmøter delt opp i små grupper avhenging av hvilken skole vi skal til, på det minste var vi 4 stykker. Det var ikke så mye spennende som skjedde her, så jeg kommer til å hoppe over det meste, vi overnattet en natt. Noe som må nevnes er en liten utflukt Karine og jeg hadde. Etter frokost dagen etter bestemte vi oss for å gå en tur, og vi endte opp med å rusle innover i skogen. Det var sinnsykt mye spindelvev spint tvers over stien! Det var seriøst minst ti stykker på den lille, eller kanskje litt lengre strekningen vi gikk. Vi fant nemmelig en gravplass. Det var dritkult! Det virket som det var en familie gravplass, men den var stor. Også var det masse gamle graver, den eldste vi fant var helt tilbake til 1600 tallet, men den var vanskelig å tyde. De fleste var på rundt 1800-1900 tallet. Noen var så gamle at de ikke hadde noe skrift eller at skriften var helt slitt bort, så de kan ha vært mye eldre.
På veien tilbake tok Karine en pinne og reiv ned alle spindelvevene så hun slapp å få de i tryne, vi gikk på ett par på veien opp. Men jeg må si jeg var litt imot å ødelegge de, stakkars edderkoppene. Når vi kom tilbake hadde de visst begynt, så vi fikk bare høre, "You're late, get in there!". Det var skikkelig morsomt. Og heldigvis hadde de bare nettopp begynt.
Nå er klokka halv tolv, og jeg skal stå opp seks i morgen så det er nok på tide å legge seg. Etter at jeg har drukket opp teen min. Jeg utløste brannalarmen når jeg kokte te vannet mitt! Det vekte Dori. Men det var ikke min feil, det var noe som var brent under plata. I morgen skal jeg skrive resten av bloggen å laste opp bilder, så gled dere ;)
Natta!
No comments:
Post a Comment