The Hotdog Church

I dag så jeg før første gang fenomenet kalt "The Hotdog Church". Konsepter er en kirke som hver onsdag deler ut gratis hotdogs og omtrent hele skolen rusler over dit. Og sånn har det vært siden Dori gikk der. Jeg personelig har helt siden jeg hørte om det nektet plent å gå. Hvorfor skal jeg rusle inn i en kirke som er helt i mot alt jeg tror på, og utnytte dem for litt mat? For meg så er det umoralsk.
Sören ba meg om å bli med han bort dit, for han hadde ikke noen å gå med. Jeg hadde ikke planlagt å gå inn uansett, men tenkte, hvorfor ikke. Så jeg ble med han bort, og jeg så nok. Det var kø helt ut på gata. Det å i det hele tatt stå i en så lang kø bare for en pølse er galskap. Ærlig talt så blir jeg kvalm av hele konseptet. Men så er jo ikke jeg akkurat noe kirkefan.

Ellers i dag så sang jeg norske sanger i fransken. Det var artig, og jeg fikk flere komplimenter på at jeg sang bra, og det er jo alltid koselig å høre. Også spurte Mr. Nguen om hvordan jeg likte det så langt, også ba han meg å sammenligne amerikanske og norske ungdom. Det fikk meg til å tenke, for det er helt klart noen forskjeller. Jeg sa ikke rett ut at amerkanske ungdommer er generelt sett dummere. Men jeg sa at norske ungdommer er litt mer ansvarlig, fordi bla skolesystemet krever mer annsvar av oss. Her blir vi dytta rundt som hjernedøde zombier, uten noen mulighet til å bestemme selv hva som er rett og galt. Sant nok litt overdrevet, men det er ikke langt unna. Det er en bjelle som ringer når man skal være på plass, hvis du er for sen får du en "tardy", når en time slutter kan man ikke forlate klasserommet før bjella ringer, selvom det betyr at vi må stå å vente uten å gjøre noe. For å forlate klassen i timen må man ha "hallpass" og i noen klasser kan man ikke engang forlate stolen uten å spørre, det kommer ann på læreren. I tillegg så er det ting du ikke kan si, og ting du ikke kan gjøre. Alt dette er relativt vanlig, men forskjellen er hvor disiplinert de driller det. I Norge stoler de mer på studentene. Noe annet jeg har lagt merke til er mote, de ligger for det meste litt etter oss. Dessuten er sæveflokk fenomenet helt ekstremt her. Det er ikke mange indvidulle sjeler, det er ihvertfall sånn det ser ut på overflaten. Det er også mindre politisk engasjerte ungdom, den eneste jeg har møtt hittil er en republikk, og det sier jo sitt. De virker i grunn veldig lite samfunnsengasjerte, og lite inteligente på det området. For eksempel så hadde de en enket hvor de spurte om de syntes det var noe vits i resirkluring. Når jeg hørte det holdt jeg nesten på å spørre om de kødda, jeg ville tro at det var helt opplagt at resirkulering er veldig viktig. Jeg spurte nettopp Dori, og hun sa at det ikke var vanelig her i det hele tatt, og at resirkulering er noe de nettopp har begynt med. Intrykket jeg får er at Amerika henger etter på det meste, noe som er ganske overaskende. Men de er jo en mye nyere nasjon.

Jeg gleder meg veldig til lørdag, da skal vi se 2012. Har gleda meg til å se den sjukt lenge! Jeg vet ikke når den kommer ut i Norge, men dere må løpe å se den. Det er en av fordelene med USA, at ting kommer herifra, og derfor kommer ut før.

Forresten, jeg gjenntar at jeg setter stor pris på kommentarer, om det så bare står at "Ok, jeg leste" eller, "kult". Du skjønner poenget, det er fint å vite at noen leser. Takk til dere som kommenterer!